Dagens maispris per tonn og kilo i norske kroner — live CBOT maiskurs
| Maistype | Faktor | Per kg | Per 100 kg | Per tonn |
|---|---|---|---|---|
| Mais nr. 2 | CBOT standard · spotpris | — | — | — |
| Fôrmais | Lavere stivelse · ~93% | — | — | — |
| Silomais | Hel plante, ensilert · ~88% | — | — | — |
CBOT-standarden. Gul mais med høyt stivelsesinnhold (ca. 72 %). Brukes i kraftfôr, etanolproduksjon og matindustri. Prisen er referansen for alle globale maistransaksjoner.
Mais med noe lavere stivelseskvalitet, brukt direkte i kraftfôrblandinger til svin og fjørfe. Prises typisk 5–10 % lavere enn CBOT nr. 2 avhengig av stivelsesinnhold og leverandørkontrakten.
Høstes som hel plante (aks, stilk, blader) og ensileres. Brukes til storfe- og meieribruk. Prises ca. 10–15 % lavere enn nr. 2 fordi vann- og fiberinnholdet er høyere enn for korn-mais.
En vesentlig del av USAs maisavling går til etanolproduksjon (ca. 35–40 %). Høye energipriser øker etanoletterspørselen og presser maislagerne, noe som løfter fôrprisen i Norge indirekte.
Maisprisen er et resultat av globale krefter som spiller mot hverandre døgnet rundt. Den viktigste enkeltfaktoren er USAs avlingssesong, som strekker seg fra planting i april–mai til høst i september–oktober. Rapporter om tørke, flom eller sykdom i den amerikanske kornbeltet kan utløse store prissvingninger på CBOT i løpet av timer.
Kina er verdens største importør av mais til dyrefôr. Kinesiske statsselskaper kan alene flytte markedet med fem til ti prosent når de begynner å kjøpe store volumer. USDA publiserer månedlige WASDE-rapporter med globale lager- og etterspørselprognoser – disse utløser rutinemessig prishopp på CBOT.
I USA går over 35 % av maisavlingen til etanolproduksjon. Høye oljeprisene gjør maisbasert etanol lønnsomt, noe som øker konkurransen om avlingen og presser maislagrene nedover. Dette er en sentral årsak til at oljepris og maispris ofte beveger seg i takt.
Ukraina er verdens fjerde største maiseksportør. Krigen har ført til stor usikkerhet rundt Svartehavskorridoren. Forstyrrelser i eksporten herfra påvirker prisen på europeisk mais (MATIF, Paris) og smitter raskt over på CBOT via arbitrasjehandel mellom børsene.
Norge produserer praktisk talt ingen mais kommersielt. Klimaet er for kaldt og vekstsesongen for kort – selv i de varmeste distriktene på Østlandet rekker ikke maisen å modne til tørr korn. Noen bønder dyrker silomais til ensilering i Vestfold og Telemark, men volumene er beskjedne sammenlignet med importen.
Norsk husdyrhold – særlig svineproduksjon og kyllingoppdrett – er avhengig av kraftfôr der mais er en sentral ingrediens. Alt dette importeres, primært fra Brasil, Ukraina og USA, via norske kraftfôrprodusenter som blander mais med soya, havre og tilsetningsstoffer tilpasset norske dyrearter og regelverk.
Norske bønder er det som kalles pristakere i et globalt marked: de kan ikke påvirke verdensmarkedsprisen, men må tilpasse driften etter det internasjonale prisnivået. Kraftfôrprisene i Norge reflekterer CBOT-kursen pluss valutaomregning, fraktkostnader og produsentmargin. Statens landbruksforvaltning og Nortura følger CBOT-utviklingen tett, og kraftfôrprisene justeres typisk kvartalsvis basert på markedsutsiktene.
Maisprisen per tonn i norske kroner oppdateres automatisk hvert 15. minutt og vises øverst på siden. Prisen gjelder CBOT Mais nr. 2 (ZC=F) omregnet fra USD med gjeldende valutakurs.
CBOT (Chicago Board of Trade) er verdens ledende råvarebørs for landbruksprodukter. ZC=F er ticker-symbolet for maisfutures på CBOT, notert i US cent per bushel. Denne prisen er den globale referansen og danner grunnlaget for maistransaksjoner over hele verden, inkludert import til Norge.
Prisen per kilo er tonn-prisen delt på 1000. Er maisprisen kr 1 675 per tonn, er den kr 1,675 per kilo. I storskala handel brukes tonn; kilo brukes ved småkjøp og i priskalkuleringer per kilogram kraftfôr.
Fôrmais prises vanligvis 5–10 % lavere enn CBOT-standarden (Mais nr. 2) på grunn av lavere stivelsesinnhold. Bruk kalkulatoren på denne siden og velg «Fôrmais» for et estimat basert på dagens CBOT-kurs. Frakt, importavgifter og produsentmargin kommer i tillegg.
Bushelprisen handles på CBOT i US cent per bushel. 1 metrisk tonn mais = 39,3679 bushel. Se gjeldende bushelkurs i prisoversikten øverst på siden under «Per bushel». Omregningsfaktor: NOK/tonn ÷ 39,3679 = NOK/bu.
Maisprisen påvirkes av en rekke faktorer: USAs avlingsprognoser, etterspørsel fra Kina, etanolproduksjon i USA, geopolitikk (Ukraina er stor produsent), USDA WASDE-rapporter og USD/NOK-valutakursen. Kombinasjonen gjør mais til en av de mer volatile råvarene innen landbruk.
CBOT i Chicago setter den globale referanseprisen fordi USA er verdens største maiseksportør. MATIF i Paris priser europeisk mais og er mer relevant for kontinentet. For Norge, som importerer fra USA og Brasil, er CBOT den primære referansen. CBOT og MATIF arbitrasjehandles løpende og følger hverandre tett.
Mais til dyrefôr omsettes normalt uten MVA i ledd mellom næringsdrivende (B2B). Sluttforbrukere og forarbeidede produkter kan ha MVA. Konsulter Skatteetaten for konkret rådgivning om din situasjon.
Mais nr. 2 er CBOT-standarden med høyt stivelsesinnhold (ca. 72 %) og er referanseprisen globalt. Fôrmais er grovere korn med lavere kvalitet, typisk 7 % prisrabatt. Silomais høstes som hel plante til ensilering og prises ca. 12 % lavere enn nr. 2 grunnet høyere vann- og fiberinnhold.
Mais handles globalt i USD. Når dollaren styrker seg mot norske kroner (høyere USD/NOK-kurs), stiger maisprisen i NOK selv om CBOT-prisen er uendret. En 10 % svekkelse av krona øker importkostnaden tilsvarende. Valutasikring er vanlig blant store kraftfôrprodusenter i Norge.
Bruk kalkulatoren på denne siden. Angi mengden i tonn, kg, 100 kg eller bushel, velg maistype (Mais nr. 2, fôrmais eller silomais), og kalkulatoren viser estimert verdi automatisk basert på gjeldende CBOT-kurs omregnet til NOK.